Big Bugs – Big Fish?

Renaelva august 2020

Sist helg, ble det avviklet klubbtur til Renaelva. Turen ble en erstatning for turer som tidligere i år måtte avlyses og deltakerne stod fritt til selv å ordne seg overnatting. Noen bodde på Rena Fiskecamp på Deset, mens andre bodde/campet på Kvarven litt lenger ned i elva. Alt i alt var vi ti medlemmer som valgte å benytte muligheten til å dra på denne turen.

Renaelva kan være lunefull. Den kan levere veldig godt fiske, men også være rimelig «sær» i perioder. Vi møtte kanskje noe sånn midt i mellom, eller litt nærmere «sær» enn lettfisket, spesielt for de av oss som sverger til å fiske tørt. Flere av deltakerne var i denne elva for første gang og Øyvind delte villig av  sin kunnskap om fisket, klekkinger og godplasser. Det ble vist rundt og «Hengebrua» er ett av de selvskrevne fiskeområdene som ble besøkt.

Klubbens medlemmer spredte seg godt utover det ca. 21 km lange strekket som går fra demningen på Løset, og ned til Løpsjøen. De 5 øverste kilometerne er det kun lov å fiske med flue. Elva forvaltes av Åmot Elvelag og domineres i hovedsak av harr og ørret.  I tillegg kan det også tas gjedde, abbor og sik. 

På Kvaren leies det ut både koier og hytter, og her er det vanligvis en god del fiskere som camper.  Denne helgen var det noen få fiskere der i tillegg til de av oss som valgte dette som utgangspunkt. 

«Kvarvengjengen» var til stede – noe som ga oss nyttig og lærerik informasjon om elva, spesielt i dette området. Vet ikke om det hjalp så mye på akkurat denne turen, men kunnskap om hvordan fisken står i elven av de som har fisket det i mer enn 30 år kan bety alfa og omega i enkelte situasjoner, og kan også være med å øke sjansen betraktelig.

Fangstene i løpet av helgen ble ikke de helt store.  De aller fleste fikk fisk og det ble tatt både ørret og harr.  De fleste lå vel på omkring 5-6 hekto. Bent fikk veid en harr til 1150 gram og Øyvind tok en på 50 centimeter.  Aktiviteten på fisken var veldig laber på dagtid. Det var den magiske tiden rett før det ble for mørkt at fisken vaket mer steady og vi kunne observere fisk på opp mot 3 kg. Noen av medlemmene fikk også kjenning med de aller største, uten å lykkes med å få den helt i hoven. Karl må kanskje snart utpekes til å bli foreningens flaggermusfanger, da han på turen, visstnok ikke så uvanlig, fikk en flaggermus på flue.